Manifest 2007
Å være kunstner er et yrke, ikke en hobby eller en fritidssyssel. Kunstnerisk produksjon er et samfunnsanliggende og et offentlig ansvar. Vi mener derfor det nå er nødvendig å sette følgende punkter på den kunstpolitiske dagsorden:
1. Sikre og bygge ut eksisterende stipend- og støtteordninger for aktive kunstnere.
De offentlige stipendordningene skal kompensere for et svakt utviklet kunstmarked i Norge, men slik de er i dag fristilles ikke kunstnernes tid fra andre lønnede jobber. De eksisterende ordningene er også i for liten grad basert på faktisk aktivitetsnivå. Stipendsystemets kriterier må gjennomgås, og det må bevilges mer til større stipender slik at kunstnerne har mulighet til å arbeide seriøst.
2. Arbeidsledighetstrygd tilpasset kunstneres arbeidssituasjon. Pensjonsordning, syke- og fødselspenger for kunstnere. Dagens arbeidsledighetsording presser kunstnere inn i yrkessammenhenger der deres kompetanse og potensielle bidrag til samfunnet underkjennes. Det må være en ambisjon for det offentlige at kunstneres yrkesaktivitet baseres på deres reelle kompetanse slik at denne ressursen stilles til rådighet for samfunnet på best mulig måte.
De offentlige stipendordningene skal kompensere for et svakt utviklet kunstmarked i Norge, men slik de er i dag fristilles ikke kunstnernes tid fra andre lønnede jobber. De eksisterende ordningene er også i for liten grad basert på faktisk aktivitetsnivå. Stipendsystemets kriterier må gjennomgås, og det må bevilges mer til større stipender slik at kunstnerne har mulighet til å arbeide seriøst.
2. Arbeidsledighetstrygd tilpasset kunstneres arbeidssituasjon. Pensjonsordning, syke- og fødselspenger for kunstnere. Dagens arbeidsledighetsording presser kunstnere inn i yrkessammenhenger der deres kompetanse og potensielle bidrag til samfunnet underkjennes. Det må være en ambisjon for det offentlige at kunstneres yrkesaktivitet baseres på deres reelle kompetanse slik at denne ressursen stilles til rådighet for samfunnet på best mulig måte.
3. Flere offentlig subsidierte atelier/ arbeidsplasser til aktive kunstnere i pressområder. Det bør være et samfunnsansvar at kunstnere har tilgang på akseptable produksjonslokaler og en arbeidssituasjon basert på normale kriterier jf. arbeidsmiljøloven. Dette gjelder spesielt i områder der prisene på brukbare lokaler er presset.
4. Styrke og sikre innkjøps- og produksjonsbudsjettene i de offentlige kunstinstitusjonene. I dag er de oftest ikke i stand til å finansiere produksjonen av utstillingsprogrammene de viser. Konsekvensen er at kunstnerne subsidierer norsk offentlig kulturliv med store summer hentet ut fra en allerede presset privatøkonomi.
5. Oppgradering av utsmykkingsordninger i forhold til endret økonomi og nye økonomiske modeller. Ordningene i dag er ikke tilpasset statens reelle byggepraksis og kunstnernes faktiske produksjonsvirkelighet. Staten benytter seg i dag i stor utstrekning av leieavtaler og bygger ikke lenger like mye selv. Utsmykkingsordningene må omdefineres slik at de følger disse leieavtalene. Utsmykkingenes formale krav bør også oppdateres med henblikk på i større grad å kunne inkorporere ikke-permanente, postmodernistiske kunstuttrykk.
Marianne Heier, Runa Carlsen, Therese Ellefsen, Silje Rønneberg Hogstad, Karen Lidal, Ingrid Lønningdal, Veronika Moen, Oda Broch Nerdrum, Elizabeth Schei, Maren Skoie, Elisabet Storhaug, Linda Hellevik, Maren Westlie, Tron Ove Wisløff og Ina Åsheim
4. Styrke og sikre innkjøps- og produksjonsbudsjettene i de offentlige kunstinstitusjonene. I dag er de oftest ikke i stand til å finansiere produksjonen av utstillingsprogrammene de viser. Konsekvensen er at kunstnerne subsidierer norsk offentlig kulturliv med store summer hentet ut fra en allerede presset privatøkonomi.
5. Oppgradering av utsmykkingsordninger i forhold til endret økonomi og nye økonomiske modeller. Ordningene i dag er ikke tilpasset statens reelle byggepraksis og kunstnernes faktiske produksjonsvirkelighet. Staten benytter seg i dag i stor utstrekning av leieavtaler og bygger ikke lenger like mye selv. Utsmykkingsordningene må omdefineres slik at de følger disse leieavtalene. Utsmykkingenes formale krav bør også oppdateres med henblikk på i større grad å kunne inkorporere ikke-permanente, postmodernistiske kunstuttrykk.
Marianne Heier, Runa Carlsen, Therese Ellefsen, Silje Rønneberg Hogstad, Karen Lidal, Ingrid Lønningdal, Veronika Moen, Oda Broch Nerdrum, Elizabeth Schei, Maren Skoie, Elisabet Storhaug, Linda Hellevik, Maren Westlie, Tron Ove Wisløff og Ina Åsheim
