Aktuelt       Om the G.U.N.-Ladies       CV       In English      På norsk           
Somewhere Particular
11.01-17.02.2008
Velkommen til ”Somewhere Particular” årets første utstilling på The White Tube med arbeider av Ebba Moi (SE/NO), Theo Ågren (SE) og Lars Haahr Klemmensen (DK).
I Ebba Mois arbeid "Belonging" tar hun for seg ideen omkring "feil" plass. PÅ TWT viser hun en stedsspesifikk installasjon. En vegg og et hjørne utgjør mesteparten av verket. Veggen skaper en illusjon av et eget rom inne i monteret. Det dannes et rom hvor grensene mellom det virkelige og det fiktive viskes ut. ”Belonging” handler om fremmedgjøring og reorganisering av kjente elementer, om rom som uavhengig sted.
Selv spør Moi: "Hva gjør en plass, et rom, til "rett" og hva utmerker et "feil" rom eller sted? Hva gjør noe bra? Har det "sjel"? Og hva innebærer det? Følelsen av å høre hjemme, tilknytning, kan sies å definere et sted. Men gjelder dette f. eks rommet ved inngangen til Tøyen T-banestasjon? Er det "rett" eller "feil"? Kan det være sånn at en "feil" plass er mer kompleks og derfor mer interessant som ide? Hvis tilknytning er en definisjon kan det da også være et "rett" sted, et nomadisk sted hvor mange av de samme menneskene møtes tilfeldig hver dag, men med relevans i alles liv." Også Theo Ågren og Lars Haahr Klemmensen viser arbeider som på forskjellig måter berører temaet omkring ”riktig” og ”feil” sted.

Theo Ågren spikret i 2001 opp 25 fuglekasser utenfor UKS sine daværende lokaler på Kristiania Torg. Kassene satt tett sammen, som et forslag til hvordan å tilpasse fuglene til et liv i byen. På TWT viser Ågren fotoinstallasjon “Another Landscape”. Galleriets plass og form er utgangspunkt for verket. En stor fototapet forestiller et landskap. Klistret på vinduet vises foto av fugler, som ser ut til å ha kræsjet mot monteret i sine forsøk i å fly mot landskapet. Arbeidet kan sees på som en forlengelse av fuglekassene på Kristiania torg, eller som et "bevis" for at dette forsøket ikke fungerte. Fuglene trivdes ikke i byen og søkte mot et riktigere sted. Det er fristende å trekke en parallell til vår egen rovdyrpolitikk der vi ønsker å kontrollere dyrene ved å gi de såkalte "kjerneområder". Vi håper at de vil holde seg der i disse spesifikke områdene, for går de utenfor oppleves de som truende og veldig farlige. Da må de skytes.

Diskusjonene omkring hvor vi ønsker å plassere våre store kulturbygg har vært mange. De handler gjerne om hvor det er mest riktig å bygge de. Og så klart mener alle forskjellig ting, alt i forhold til deres egen tilknytning til stedet. På Tøyen har vi som kjent Munch-museet. Av forskjellige årsaker vil mange ha det til at Tøyen er feil sted for museet, at det bl.a. ikke kommer nok publikum dit, og vil gjerne flytte det til mer sentralt, ”riktig” sted.
Lars Haahr Klemmensen presenterer, med arbeidet "Do I really like architechture?", et forslag til et nytt hovedbibliotek, på Tøyensenteret. Tegningen inneholder ikke alle de formelle kravene som stilles til en arkitekttegning, men heller en avsporing i forhold til arkitektoniske tegninger. Klemmetsen har tatt utgangspunkt i notisboken som metode. En notisbok inneholder ofte vage formuleringer, plutselige innskytelser, små skisser, nedskrivning av ideer og forsøk på å beskrive større sammenhenger. I prosjektene henter Klemmensen ideer fra Bauhausskolen, som handler om form, rom og farge og kombinerer de med visuelle elementer fra barnetegninger og "street art". Gjennom prosjektet ønsker Klemmensen å åpne opp for mulighetene som finnes i diskusjonen om byen og hvordan den skal utformes.

se også: Ebba Moi og Mot veggen i Oslo Puls
Theo Ågren, 2008