 | Båt på land |
Arne B. Langleite og Sigbjørn Bratlie
24. oktober – 7. december
24. oktober – 7. december
En diktsamling skrevet av den fiktive forfatteren Mikkjel Plassen, utgitt på det fiktive Bondeforlaget, står i sentrum for en utforskning av anakronistiske kunstnerroller så vel som den skapende kunstnerens plass i en meningsproduserende fabrikk.
Utstillingen kan sees på som et kickoff, en produktlansering, eller den kan sees på som en fortelling: En drakamp mellom to motstridende krefter, poeten Mikkjel Plassen og forlagsdirektør Asgeir Øx. Et stykke fiksjon blir satt i en kommersiell sammenheng og kledd opp som kulturell kapital, og ender opp som et nytt stykke fiksjon.
Plassen skriver naturlyrikk. Han er ikke spesielt flink, men han er produktiv. Han skriver hvert eneste dikt som gjaldt det liv eller død. ”Båt på land” inneholder hans samlede verker: Fire hundre dypfølte observasjoner av naturen og dyrelivet, mørket i myra, furuene ved fossen, jerven på jordet og tiuren i treet. Mikkjel Plassen gir ikke intervjuer, men man mener å vite at han bor helt alene, i et lite hus, langt, langt ute i Utkant-Norge et sted.
Asgeir Øx ved Bondeforlaget tror at alt han tar i blir til gull. Han tar feil, for i Plassens tilfelle forsøker han å ta et knippe skrivemaskinskriblede dikt, kaste dem opp i lufta og la dem dale ned igjen som konseptkunst. Øx tenker redefinering og kontekstualisering. Han leser om Marcel Duchamp. «Dette kan jeg bruke,» tenker han, og meisler ut sin skarpsindige plan: Plassen er konsept-heimstaddikter. Dette er noe nytt i norsk litteraturhistorie, og det er helt unikt.
”Båt på land,” diktsamlingen som er fokuspunktet for hele utstillingen, kommer bare delvis til syne i denne settingen: Bokas omslag, en anmeldelse av den, samt en haug med dikt i sitt originale, skrivemaskinskrevne A4-format presentert mer som relikvier enn som litteratur. Dikteren blir forsøkt omgjort til et museumsobjekt før han i det hele tatt har fått presentert seg. Det spiller ingen rolle om poeten har mislykkes med sin misjon, om melankolien, nostalgien og de sterke følelsene som martrer hans sjel ikke kommer til utrykk på riktig måte i den besynderlige naturlyrikken hans. Til syvende og sist drukner det hjerteskjærende budskapet hans i en stor, sosiokulturell lapskaus.
Utstillingen kan sees på som et kickoff, en produktlansering, eller den kan sees på som en fortelling: En drakamp mellom to motstridende krefter, poeten Mikkjel Plassen og forlagsdirektør Asgeir Øx. Et stykke fiksjon blir satt i en kommersiell sammenheng og kledd opp som kulturell kapital, og ender opp som et nytt stykke fiksjon.
Plassen skriver naturlyrikk. Han er ikke spesielt flink, men han er produktiv. Han skriver hvert eneste dikt som gjaldt det liv eller død. ”Båt på land” inneholder hans samlede verker: Fire hundre dypfølte observasjoner av naturen og dyrelivet, mørket i myra, furuene ved fossen, jerven på jordet og tiuren i treet. Mikkjel Plassen gir ikke intervjuer, men man mener å vite at han bor helt alene, i et lite hus, langt, langt ute i Utkant-Norge et sted.
Asgeir Øx ved Bondeforlaget tror at alt han tar i blir til gull. Han tar feil, for i Plassens tilfelle forsøker han å ta et knippe skrivemaskinskriblede dikt, kaste dem opp i lufta og la dem dale ned igjen som konseptkunst. Øx tenker redefinering og kontekstualisering. Han leser om Marcel Duchamp. «Dette kan jeg bruke,» tenker han, og meisler ut sin skarpsindige plan: Plassen er konsept-heimstaddikter. Dette er noe nytt i norsk litteraturhistorie, og det er helt unikt.
”Båt på land,” diktsamlingen som er fokuspunktet for hele utstillingen, kommer bare delvis til syne i denne settingen: Bokas omslag, en anmeldelse av den, samt en haug med dikt i sitt originale, skrivemaskinskrevne A4-format presentert mer som relikvier enn som litteratur. Dikteren blir forsøkt omgjort til et museumsobjekt før han i det hele tatt har fått presentert seg. Det spiller ingen rolle om poeten har mislykkes med sin misjon, om melankolien, nostalgien og de sterke følelsene som martrer hans sjel ikke kommer til utrykk på riktig måte i den besynderlige naturlyrikken hans. Til syvende og sist drukner det hjerteskjærende budskapet hans i en stor, sosiokulturell lapskaus.
”Båt på land” er også et nytt kapittel i Sigbjørn Bratlie og Arne B. Langleites pågående utforskning av ’kunstneren som antihelt’: Kunstneren som etter beste evne forsøker å skape meningsfylt, ansvarstung og dyptloddende kunst, men som ikke får det til. Tidligere prosjekter inkluderer: ”I’ve Been Killing Spiders Since I Was Thirty” (Galleri 69, 2005), ”Dannelse” (Galleri 69, 2006), ”Tinnitus” (Kunstnersenteret i Buskerud, 2007), ”Vanlagnad” (Galleri 69, 2007), og ”Moco Negro” (Sandnes Kunstforening, 2008), samt gruppeutstillingen ”All Apologies” (UKS, 2008).
Arne B. Langleite (1975) er utdannet ved University of Central England, Akademie der Bildende Künste i Wien og Glasgow School of Art.
Sigbjørn Bratlie (1973) er utdannet ved University of Central England, École Nationale des Beaux Arts i Lyon og Central St. Martin’s College of Art and Design i London.
For mer informasjon, ta gjerne kontakt med:
Camilla Øyhus eller Sabina Jacobsson
info@thegunladies.com
Med vennlig hilsen The G.U.N.-Ladies
Arne B. Langleite (1975) er utdannet ved University of Central England, Akademie der Bildende Künste i Wien og Glasgow School of Art.
Sigbjørn Bratlie (1973) er utdannet ved University of Central England, École Nationale des Beaux Arts i Lyon og Central St. Martin’s College of Art and Design i London.
For mer informasjon, ta gjerne kontakt med:
Camilla Øyhus eller Sabina Jacobsson
info@thegunladies.com
Med vennlig hilsen The G.U.N.-Ladies
